Som hedning har jeg alltid tenkt på skuebrød som en videreføring av et gammelt, hedensk offer, men når man tenker etter, trenger det jo slett ikke være slik, jfr. blandt annet posten ovenfor her om referanse til skuebrød i bibelen.
Benelux-landenes tradisjon med Spikjulas (store pepperkaker (kjeks) trykket ut i form som mennesker, dyr, hender osv, eller med figurer og mønstre trykket ut i overflaten) går tilbake minst til fjortenhundretallet, og mange av disse mønsterblokkene (som det har overlevd mange av til i dag) har også kristent innhold. I Norge har vi goro (fra "gode råd"), krotakake ("tegnet kake") og kromkake ("buet kake") som alle er svært tynne kaker/kjeks som er dekorert med intrikate mønster.
Av annen pyntet mat har vi i Norge en tradisjon for å pynte brunosten (mysosten) ved å støpe den i en utskjørt form. Det samme gjøres med smør. Har også lest (kan ha vært Notaker) at man på 17-1800-tallet ofte lånte smør av alle naboene, slik at man kunne ha et digert berg av smør midt på bordet under gildet for å vise hvor velstående man var. Det morsomme var at ingen tok av smøret, og etter bruk ble det levert tilbake til respektive naboer igjen. Skue-smør, med andre ord...Statistik: Postat av Sunniva Saksvik — 26 november 2005, 22:41
]]>