Fläsk var överlag ovanligare än vad myten anger - man äter en sak och drömmer om något annat.
<hr height="1" noshade id="quote"></blockquote id="quote"></font id="quote">
Det stemmer. Osteologiske (dvs. telle bein av dyr fra avfallsgroper) analyser fra norske funnsteder (Trondheim/Bergen/Oslo) viser at oksekjøtt (nöt) var det klart vanligste, med mellom 70-90% overvekt. Gris utgjør bare en liten del av funnene, opptil 10%, avhengig av sted og periode.
Når det gjelder bruk av fra fugl og fisk, er dette vanskeligere å anslå, da beina fra disse dyrene er mindre, og nedbrytningen av dem er mer omfattende. De faktiske tallene fra osteologien kan derfor gi et skjevt bilde av buken av disse dyrene til mat. Dette gjelder særlig fisk, hvor mindre arter kan ha blitt helt nedbrutt siden middelalderen.
Samtidig drømte jo middelaldermennesket om forjettede land hvor stekte griser løp omkring...
Når det gjelder koking/steking, er det artig å merke seg at i for eksempel Rigstula fra Eddaen serveres det kokt mat i de lavere stendene, mens rikfolket har stekt. Generelt i den norrøne litteraturen ser man at i de eldre tekstene (feks Edda igjen) er maten ofte kokt, mens i en del mer høymiddelalderske tekster forekommer stekt mat oftere. Stekt mat er med andre ord klart forbundet med høykultur, og med eldre kultur.Statistik: Postat av Sunniva Saksvik — 18 juli 2006, 12:48
]]>