Under mitt mathistoriska letande, där jag tittade efter pastans rötter, hittade jag en notis från det medeltida Italien (pre-Marco Polo, märk väl!!) där en man fått öknamnet ”maccherone”, alltså ”makaronen”. Sammanhanget var sådant att öknamnet sannolikt ville antyda att mer än så hade han inte i brokorna. [:I]
<hr height="1" noshade id="quote"></blockquote id="quote"></font id="quote">
Fantastisk! [:D]
En term i samme kategori finnes i Edda, nemlig "okkr". Odin, forkledd som ferjemann, slenger det til Tor når de står på hver sin side av elven og Odin nekter å ro ham over. "Ble du våt på okkr'en din nå?" sier han. Samme ordet finnes i Volundarkvida, når kongsdatteren innrømmer til far sin at hun har hatt en "okkr-stund" med Volund. Hvis man skal trekke en parallell til nyere Islandsk språk, betyr okkr visstnok noe som er veldig kort.
Jeg skrev i sin tid min MA dissertation om krangling og utskjelling i middelalderen, nærmere bestemt om engelske flytings og nordiske senna/mannjavnadr. Fornærmelsene man finner der sorteres vanligvis inn i følgende kategorier (de fleste for menn):
- Du er feig ("du satt hjemme mens jeg gjorde bragder")
- Du er kjønnsløs (ergi)
- Du er en kvinne ("du melket kyrne")
- Du blir pult av meg/et dyr (=du er kvinne)
- Du er promiskuøs (bare for kvinner)
- Din mor/kone/datter/søster er promiskuøs. ("Jeg lå med kona di")
- Jeg skal banke deg.
En fornærmelse jeg liker spesielt godt, er den Loke slenger til Tyr i Lokasenna;
Når du var tatt til fange av ni jotunkvinner, brukte de munnen din som tissepotte (hlanntraug).
Den har liksom alt; ikke bare er guden overmannet av jotner, de er også kvinner (at det er ni av dem betyr bare at det er ni ganger så fornedrende, pussig nok). Det med tissepotten er på en måte selvforklarende.Statistik: Postat av Sunniva Saksvik — 4 februari 2007, 12:27
]]>