av Sunniva Saksvik » 26 november 2006, 22:19
Jeg tror ikke vi egentlig er så veldig uenige, men vi snakker kanskje litt forbi hverandre og har forskjellig oppfatning av "fersk". Når du lar melken syrne i tolv timer først, så er det jo nettopp for å sette igang den mikrobiologiske prosessen. Det indikerer at oppskriften/resepten din forutsetter en viss modning av osten. Det samme gjør det at du oppbevarer ostemassen på 33 grader (hvor lenge?). Denne temperaturen er perfekt for mikrobene i ostemassen.
Når du skjærer ostemassen/ystan, er det for at den skal slippe mer myse/vassle. Fersk ost inneholder mye myse/vassle, mens oster som skal lagres inneholder mindre. På samme måte som varme, får nemlig også fuktighet fart på mikrobene.
Det at oppskriften din krever salting, er også et tegn på en ost som skal oppbevares (salt forsinker mikrobiologiske prosesser) - mao ikke en ferskost (som benyttes med en gang eller har svært begrenset lagringsmulighet).
Din resept stemmer godt overens med andre varianter av Feta jeg før har vært borti.
For å oppsummere: på den ene enden av skalaen har man ferskost, som er umodnet (de mikrobiologiske prosessene har ikke fått sette igang), inneholder mye myse/vassle, er upresset, utørket og har svært oppbevaringstid og lite smak.
På den andre enden av skalaen har du oster som parmesan, manchego osv, som er skåret smått og presset hardt (dvs. det er svært lite fuktighet i form av myse/vassle igjen), tørket og kanskje vasket i saltlake, har fått modnet lenge (seks måneder og oppover) og har mye smak.
Feta befinner seg nærmere den første enden, for å si det sånn.
Når det gjelder kilder på osteproduksjon og mikrobiologiske prosesser, kan en hvilken som helst lærebok i næringsmiddelteknologi være nyttig. For en mer praktisk tilnærming er denne ganske søt:
Ingrid Dam: Ost, smør og surmælksprodukter til husbehov, Holte (Danmark); Skarv, 1986.
I Norge er dette ystebibelen: Helga Molde: Liten håndbok i ysting: For husmødre og husmorskoler, Oslo; Dreyers Forlag, 1975 (2. utgave. 1. Utgv. 1948).