av Endre Fodstad » 27 juni 2003, 19:35
<blockquote id="quote"><font size="1" face="Verdana, Arial, Helvetica" id="quote">quote:<hr height="1" noshade id="quote"><i>Originally posted by Admin</i>
Det verkar inte sannolikt att Öhman har förfalskat stenen, geologer som undersökt den nyligen menar att stenen i ristspåren har syraanfrättning som måste ha skapats omkring 50 år innan Öhman grävde fram stenen (den kan alltså vara ristad av någon annan, bara lite tidigare).<hr height="1" noshade id="quote"></blockquote id="quote"></font id="quote">
Humm humm. Nå kan det være jeg ikke har hele historien, men geologen som jeg har hørt først undersøkte stenen(i 1996, tror jeg), Scott Wolter, mener at nedbrytning av micakrystaller langs en av sidene beviser at stenen må ha vært gravlagt i ihvertfall 50 år for å oppnå de riktige fuktighetsforholdene og derfor ikke kan ha vært skåret av Ohman/Olfssen.
Dette er den samme Scott Wolter som fikk 10000 dollar av The Runestone Foundation(som bl.a. driver Runestone-museet, det med den 10 meter høye "Big Ole" vikingfiguren utenfor...og plaketten "the true birthplace of america" på...) for å gjennomføre disse laboratorietestene- MYE mer enn det i realiteten ville koste å få den analysert. Det er også den samme Scott Wolter som argumenterer for stenens ektehet ved å si at Ohman aldri ville løyet for sin 10-år gamle sønn - den samme følelsesmessige "trekker dere Ohmans integritet i tvil?"-argumentasjonen Heyerdahl/Lindsstøm forsøkte å bruke for å bevise at stenen var ekte i boka deres fra 1999.
Wolters oppfattelse bestrides av Dr.Paul Weibler, tidligere(pensjonert)professor i geologi ved University of Minnesota, som mener at mica-nedbrytningen godt kan ha oppstått over jorden i løpet av de siste 100 årene. Han siterer også kilder fra funnet, nemlig geologen Winchell, som sier at den ser nyhugget ut og at innskriftens patina på det tidspunktet(1908) så ut som om noen hadde forsøkt å elde innskriften kunstig.
Mica-gruppen er en gruppe flaksilikater som bl.a. inkluderer muskovitt, paragonitt,glaukonitt og zinnwalditt, som alle brytes ned forskjellig men lite er kjent om de reelle nedbrytningshastighetene og et senere symposium ved University of Minnesota(2000) anbefalte akselererte eldningsforsøk på granitt og micasilikater liknende dem i stenen for å bekrefte hvorvidt nedbrytningen er skjedd siden Ohman fant stenen, men såvidt jeg vet er juryen fortsatt ute når det gjelder de geologiske analysene på Kensingtonstenen. Mange geologer, bl.a. en Dr. Barry Woods fra UoM(som stort sett er de eneste geologer som kan og gidder å beskjeftige seg med problemet) mener dog at micasilikatnedbrytning i den grad man ser på stenen godt kan se på 20 år. Problemet er at to tredjedeler av Minnesota gjerne vil at den skal være ekte, og at følelser åpenbart er mer involvert enn tankegang: selv de amerikanske forskerne omtaler konsekvent nordmennene og svenskene fra 1362 som "vikinger" når de skriver om stenen.
(Takk til steinkonservator Ulrich Schnell for saksopplysninger)
Da (såvidt jeg vet) naturvitenskapen ennå ikke kan si noe sikkert, er vi nok engang tilbake på språk og tegn på steinen. Det skal jeg ikke blande meg borti da runologer, språkforskere, skeptikere og mange andre har slåss i snart 100 år om det her og ALDRI kommer til å stoppe. Vi vet at Ohman KAN ha skrevet runene da et sett runer som dem brukt på stenen finnes i en svensk bok om runer som var i hans besittelse i 1908.
Personlig synes jeg det virker helt sinnsykt at et blandet mannskap av nordmenn og svensker skulle velge å dra på oppdagelsesferd langt pokkerivold vestover i en periode hvor begge landene var ivrig opptatt med å gjenbefolke seg selv etter å ha mista halve befolkningen i Svartedauen, men det er jo bare mitt subjektive spørsmålstegn.
EF