Havre

[Sunniva Saksvik]

Det ser ut til å være en allmenn overbevisning hos flere forfattere som skriver om mat i middelalderen at havre hovedsaklig var mat for dyr (særlig hester) men ikke mennesker, men disse forfatterene er ikke alltid like klar på hvorfor de mener dette.

Av de mest fornuftige synspunktene for og i mot har jeg funnet følgende:

Havre heter hafr på norrønt, og det betyr (geite)bukk. (Notaker)

Arkeologene finner mest bygg men noe blandingskorn bygg/havre. (Kjeldsgård)

Et brev fra danske ridder Jon Jonsen Lille nevner i 1306 havregrøt. (Kjeldsgård)

Danske forrådslister fra middelalderen nevner ikke havre som menneskemat men som dyrefor. (Kjeldsgård & Notaker).

"Havre ble brukt til dyrefor" sier arkeologisk botaniker Knut Fægri, men forklarer dessverre ikke bakgrunnen for påstanden.

Noen synspunkter?

[Ny Björn]

<blockquote id="quote"><font size="1" face="Verdana, Arial, Helvetica" id="quote">quote:<hr height="1" noshade id="quote"><b>"Oats: a grain which in England is generally given to a horse, but in Scotland it supports the people"</b>
Samuel Johnson. <hr height="1" noshade id="quote"></blockquote id="quote"></font id="quote">

[:D]

Det finns havre i flera av de förkolnade bröden från Björkö och även i andra brödfynd från dagens Sverige (dvs det som idag räknas som Sverige - kolbitarna är från järnåldern...)- jag får leta reda på mer info om dem när jag får lite mer tid...

/N B

[Sunniva Saksvik]

Flott! Kan du anbefale noen artikler?

Tror muligens jeg har lokalisert opphavet til påstanden om at havre er dyrefor nå, og skal komme tilbake til det når jeg har notatene mine tilgjengelig. Følg med...

[Sunniva Saksvik]

Det ser ut til at vi har de gamle grekerne å takke for at havre er blitt oppfattet som dyrefor i visse kretser. I følge The Oxford History of World Food (som anbefales sterkt men som i Norge koster rundt femten hundre kroner) var havre i antikken hovedsaklig et ugress som snek seg inn i annet korn på åkrene, men som av og til ble benyttet som dyrefor. Muligens er Dioskurides opphavet til påstanden; han sier i hvert fall at havre stort sett bare egner seg som mat til hester. Havre blir derimot i visse tilfeller anbefalt som medisin for mennesker.

Dette rimer godt med at overklassen og akademia i Europa, og da særlig sør i Europa, opprettholder dette synet. Samuel Johnson er jo også klassisist, og æret vel sine antikke forbilder.

På den andre finnes det også tilstrekkelige indikasjoner på at havre ble spist av folk i middelalderen, særlig av fattige folk og i nødstid. Langland forteller i 'Piers Ploughman' (1300tallet) om at Londons befolkning i nødstid er tvunget til å ty til havrekaker for å stille sulten. Men det kan også virke som om folk i nord var mindre skeptiske til havren enn folk sørpå. Kjersgaard ('Mad og øl i Danmarks Middelalder') hevder at man spiste mer havre i Norge enn i Danmark. Johnson (riktignok senere enn vårt interessefelt) nevner skotter, og Skottland har jo som kjent stort innslag av norsk vikingblod.

Arkeologien påviser at det ble benyttet et blandingsmel der havre var tilsatt i varierende mengde. Slike brød er altså funnet både i Norge og Sverige. Nå er det vanskelig å lage en effektiv brøddeig som består av mer enn 30% havremel, så havre er vel mer som et middel til å døye melet å regne (bedre enn bark og ertemel, men allikevel av økonomiske årsaker). Det finnes også indikasjoner på at blandingsmel bestående av havre og bygg ble benyttet til ølbrygging (Oxford History igjen).

Personlig har jeg gjort følgende konklusjon: havre var et kornslag som ble ansett hovedsaklig dyrefor og som annenrangs mat for mennesker i middelalderen. Det ble benyttet av lavere samfunnslag eller til hverdags, og med økt forekomst i Skandinavia (særlig Norge) og Skottland. Det er ikke indikasjoner på at havre ble brukt til grøt (og arkeologiske bevis på dette er det også liten sannsynlighet for å finne), selv om det heller ikke er indikasjoner på det motsatte. Grøt kokt på gryn av den typen vi får kjøpt i dag (lettkokte havregryn) er en moderne nyvinning og forekom dermed ikke.

[Angus Maciomhair]

<blockquote id="quote"><font size="1" face="Verdana, Arial, Helvetica" id="quote">quote:<hr height="1" noshade id="quote"><i>Originally posted by Ny Björn</i>

<b>"Oats: a grain which in England is generally given to a horse, but in Scotland it supports the people"</b>
Samuel Johnson. <hr height="1" noshade id="quote"></blockquote id="quote"></font id="quote">

"Where else will you find such horses? And such men?"

Jag har nyligen tagitt mig igenom Ann Hagens "A Handbook of Anglo-Saxon Food: Processing and Consumption" Där står följande i kapitlet "Drying, Milling and Bread Making":
"<i>Leechdoms</i> are not necessarily representative of substances generally ground into meal, but they are the most prolific source of references. There are ten references to barley meal, plus one to 'fine barley meal' ... six to wheat, plus one to 'fine wheat meal' ... and one to 'fine wheat flour' ... three to rye(as bran, meal, and dust); and one reference each to oat meal and bean meal."

Vete framhävs i boken som idealet men som ett kostsamt sådant. Havre påstås ge hårdare bröd varför mjölet oftast användes som redning i soppor/grytor/stuvningar.

Ha det...
/Angus